en post for de norske

Okey.. litt oppdateringer.. where to start?? Jeg har det hvertfall utrolig bra. De jeg bor sammen med er kjempe koselige, jeg har vært så heldig! Vi har d utrolig gøy sammen, vi snakker og ber sammen om ting og tang.. de er så nydelige mennesker, håper virkelig dere får møtt de en eller annen gang! Gjerne kom på besøk er du grei, og bli gjerne noen netter etter du har sagt hei - seng og mat ordner vi i en fei, og med ryanair ordner det alltid seg! ;)

Må bare si at alle mine skumle frykter for bibelskole har fordampet totalt... Er SÅ glad for å være her, og vet at Gud kommer til å riste meg våken og at jeg vil bli bedre kjent med Ham.. (it's already started!) Folk (både lærere og elever) er så åpne for Guds Ånd; det er en god balanse mellom hjerne og hjerte her merker jeg. Altså; samtidig som at jeg lærer viktigheten i å studere bibelen og finne ut hva de inspirerte forfatterne prøver å si (som innebærer gresk og gramatikk og kan være ganske teoretisk komplisert før det fører til en aha-opplevelse), så er lærerne keen på at vi ikke glemmer å være sammen med Gud, lytte, meditere på vers osv.

I "chapel" idag hadde Gaina satt opp noen trinn vi skulle følge som innebar å reflektere over 1.Kor 2 v.11-16. Basically: Vi var i grupper på 3 og leste gjennom noen ganger. Så skulle vi spørre Gud om å "highlight" et ord, så dele det med gruppa, så spørre hva Han ville si til oss, så dele. Jeg følte at at 2 ord ble highlighta: "received" og "truths" - men syntes det var litt merkelig, så hadde en ganske stor mistanke at det bare var mine tanker.. helt til siste trinnet når jeg skulle spørre Gud hva Han ville si til meg gjennom de orda. Plutselig skjønte jeg at det ikke bare var meg, for det her hadde jeg ikke klart å tenke meg til, hvertfall ikke når de orda virka så "random" og fjerne fra sammenhengen. Jeg følte Gud utfordra meg til å speak out sammen med folk som ikke kjenner Han; ikke holde igjen. Jeg er kanskje ikke flau over Gud, men er så vant med å tenke sånn at det alltid er en "wider picture" at jeg er redd for å være for sikker på noe selv i tilfelle det er trangsynt. Og jeg er så vant med å lytte til folk og ville forstå andres synspunkter og vil ikke at de skal tro at jeg tror at "jeg har rett" eller at jeg setter Gud i en boks for dem, at jeg ofte holder igjen det jeg har å si selv. Ikke at jeg har tenkt å slutte å lytte, og ikke at Gud / bibelen / livet noen gang kan forståes fullt ut av menneskehjernen (er det noe jeg har forstått jeg vil lære her på KBC så er det det!) Men jeg har skjønt at det er like viktig at jeg snakker ut, jeg må ikke skjule hvem jeg er, hva jeg har opplevd og hva jeg forstår av Gud (selv om det alltid vil være begrenset). For jeg har fått den Hellige Ånd, og det er sannheter Gud har vist meg som jeg burde dele. Det er egoistisk å holde det for seg selv. Som om jeg har mer rett på Han en andre.

Ok, nå har de andre kommet hjem her så jeg får gå- de har visst noe å fortelle meg, spennende ;)

Vi blogges!